Fonologisk taletrening i barnehagen

Barn går gjennom en rekke av kjente forenklingsprosesser, før de lærer å uttale ordene riktig. Som regel begynner lydene å komme på plass mellom 3,5 til 5 år. Unntatt rulle-R, den utvikles som regel senest før barnet har fylt 6 år. Før det er det ingen grunn til bekymring. 

For at barnet skal lære alle lydene er det en forutsetning at barnet har god hørsel, god munnmotorikk og et velutviklet fonologisk bevissthet. Denne boken inkluderer fonologisk bevissthet. En logoped kan vurdere hva som er årsaken til uttalevanskene til barnet, og om vanskene er forventet ut fra alder eller om barnet er forsinket i sin utvikling. 

Det er viktig å vurdere om barnet har fonologiske uttalevansker eller fonetiske uttalevansker. Fonologiske vansker har sammenheng med språksystemet, mens fonetiske uttalevansker er motoriske vansker. Barn med f.eks. slapp munnmotorikk har ofte vansker med å uttale rulle-R og lesper. Barn med stramt tungebånd har ofte vansker med å uttale l og r. Dette er eksempler på fonetiske talevansker. 

Det har vist seg at når en i familien har dysleksi, har disse barn med fonologiske uttalevansker økt risiko for å utvikle spesifikke lese- og skrivevansker. I så fall er det viktig å støtte barnets fonologiske bevissthet fra tidlig alder. 

Barn lærer gjennom lek og imitasjon. Denne boken er bygd opp på en logopedisk forsvarlig måte for "uttaletrening" i forbindelse med fonologiske talevansker og er rettet mot barn mellom 4 og 6 år. Det viktigste er å ha det gøy sammen og engasjere seg i å lytte, høre likheter og forskjell, se, si, rime, og spille spill.

I den logopediske oppfølgingen jobber man ut ifra utviklingen barnet vanligvis går gjennom. Lyder som blir laget fremst i munnen er leppelydene som m, b, og p utvikles som regel først. Disse kaller vi bilabiale lyder. Så utvikler de lydene som ligger litt lengre bak på tennene som d, t, og l. Disse kaller vi dentale lyder. Så utvikler de lydene som ligger enda lengre bak, som g, k, og ng. Disse kaller vi velar lyder. Hvis barnet har vansker med å uttale bilabiale lyder, da anbefales det å øve først og fremst på disse, så dentale lyder, og så velarlydene. 

Til slutt kan man øve på lydkombinasjoner som f.eks. sn-, bl-, str-. 

I behandlingen følger vi en struktur for å lære bort lyden. 

• lydnivå 
• stavelses nivå 
• ordnivå 
• setningsnivå 
• spontant tale 

Først jobber vi med lyden isolert. Dette kaller vi for lydnivå. Vi bruker bilder for å hjelpe barnet til å identifisere lyden riktig. For eksempel en slange for s-lyden, en hammer for k-lyden, et tog for t-lyden. Og vi snakker om hvor i munnen lyden lages. Men vi kan også bruke "munnbilde" og tegnspråk-alfabetet. 

Neste steg er å øve på stavelses nivå. Vi tilbyr lyden i to-lyd-stavelser som sa, se, si, so og as, es, is, os. Og neste fase er as, ess, is, os. 

Fase 3 er ordnivå. Vi er obs på at vi tilbyr lyden i forskjellige posisjoner i ord. I starten av ord som f.eks. sol, sel, sil, og i midten av ord som f.eks. lese, mose, låse. Og så i slutten av ordet som f.eks. pus, mus, hus, lus, kos, mos, ros.

Du ser her at vi møter allerede mange ord som rimer og rim er en viktig del av utviklingen av fonologisk bevissthet. 

Fase 4 er å øve ordene, som inneholder mål-lyden, i setninger. 

Fonologisk bevissthet betyr det å ha innsikt i lydsystemet. Monica Melby-Lervåg, professor på Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo skriver om fonologisk bevissthet: 

Fonologisk bevissthet er bevissthet om hvordan språket er bygget opp av lyder. Ofte kalles det bevissthet om språkets form, fordi det altså handler om kunnskap om form, ikke innhold eller mening. Å få fonologisk bevissthet innebærer at barnet lærer seg å rime, klappe stavelser og etter hvert lytte ut lyder i ord. Det betyr for eksempel at barnet blir i stand til å høre hvilken lyd et ord starter med, for eksempel at navnet Anders starter med lyden «a» eller at katt starter med lyden «k». Etter hvert lærer barnet også å ta bort og å bytte ut lyder; for eksempel at hvis vi bytter ut «h» lyden i hus med «m» lyden får vi ordet «mus>>. 

Vi ser at barn med fonologiske talevansker forenkler uttalen på lik måte. Barn som har vansker med s-lyden erstatter den som regel med h eller t. Når barnet erstatter s-lyden med h, kaller vi det for h-isering. Og når barnet erstatter s-lyden med t da kaller vi det stopping. Fordi barnet skal bli bevisst forskjellen mellom lydene, bruker vi ofte minimale par. Minimale par er ordpar som er nesten like. De er like unntatt ett av lydene, som f.eks. i sopp-hopp eller sopp-topp. Disse minimale par skal gjøre barnet bevisst på forskjellen mellom de to ordene og blir ofte tilbudt med støtte av bilder for å øke forståelsen. 

En siste tips til dere er at i alderen mellom 4 og 6 år snakker vi om bokstavlyder og benevner lydene slik de høres ut. Vi sier altså ssss for s-lyden, vi sier ikke ess! De første to årene i barneskolen anbefales det å bruke bokstavlyd i stedet for bokstavnavn. Dette hjelper barnet i utviklingen av fonologisk bevissthet og gjør det enklere for dem å lydere ord i lese- og skriveopplæringen. 

Stiller du for høye krav, blir barnet umotivert til å prøve og feile. Stol på naturen, barnet kommer til å få det til gjennom lek og moro og mange uanstrengte gjentagelser. 

Å lese sammen, og spille spill skaper gode relasjoner. Gode relasjoner er en forutsetning for å føle seg trygg og trygghet er en forutsetning for at barnet kan utvikle seg. 

Du finner denne boken i Logovis sin ressursbank:

Ressursbanken

Dette området av nettstedet er satt opp som et bibliotek for alle de beste ressursene, med forklaring på hvordan du kan ta de i bruk. Som en del av medlemskapet tilbyr vi hver måned en Q&A online.

Mer info