Kommunikasjon med barn: En Annerledes Tilnærming

Av: M.C. Franken og C. de Sonneville-Koedoot (oversatt av Logoped Irene van Slooten MNLL)

Del I: Å Bekrefte Barnet

Dette dokumentet er delt inn i to deler. Den første delen forklarer hvordan voksne tydelig kan la et ungt barn vite at det blir sett og hørt. Med andre ord, hvordan vi kan bekrefte et barn. Den andre delen diskuterer neste trinn.

Barnets Initiativ

Alt et barn sier, gjør, føler, ønsker eller tenker alene kalles et initiativ. Et barn kan ta initiativ på forskjellige måter, for eksempel ved å gi lyd fra seg, påpeke noe, lage ansiktsuttrykk eller annet. Det er viktig at voksne lar barnet få vite at deres initiativer blir sett og hørt. Dette gir barnet en forståelse av at det er lov å være der, og at det er verdifullt. Denne opplevelsen av å "være der" danner grunnlaget for utvikling av selvbevissthet, selvtillit og et trygt tilknytningsforhold.

Tre Måter å Bekrefte Et Barn På

1. Bekreft Uten Ord:

Når et barn tar initiativet, kan voksne svare på flere måter, for eksempel med øyekontakt, et vennlig ansiktsuttrykk, en kroppsposisjon som vender seg mot barnet, nikking, blunking, "humping" (for små), si "aha" (for noe eldre barn). Gjennom alle disse reaksjonene lar voksne barnet få vite at det / han merker (mottar) sitt / hennes initiativ.

2. Bekreft Med Ord:

For små barn kan voksne gjenta nøyaktig hva barnet har sagt på en grammatisk korrekt måte. For eldre barn kan man gjenta eller oppsummere med litt forskjellige ord. Det er viktig å bekrefte positivt og unngå spørrende formuleringer som kan virke tvilende.

3. Tolke Barnet:

Å tolke er å uttrykke på en aksepterende eller samtykkende måte hva barnet gjør, tenker, ønsker eller føler i øyeblikket. Dette gir klarhet og forutsigbarhet for barnet og hjelper det å føle seg trygg.

Hvorfor Er Bekreftelse Viktig?

Bekreftelse gir barnet beskjed om at det er interessant og verdifullt. Dette bidrar til barnets opplevelse av trygghet og utvikling av selvtillit. Tolkning og bekreftelse med ord styrker ikke bare selvtilliten, men fremmer også språkutvikling.

Konfliktsituasjoner

Erfaringen har vist at ettertrykkelig å merke (gjenta eller oppsummere) barnets initiativ fungerer spesielt bra i (nært forestående) konfliktsituasjoner. Men til tider når følelser (utålmodighet, skuffelse, tretthet, irritasjon, sinne) spiller en rolle, glemmer voksne ofte å gjenta / oppsummere hva et barn sier. Man reagerer, forståelig nok, innenfra og kommer ofte med en rettelse eller "avvisning". Barnet tilpasser seg og gjør det som forventes av ham / henne, eller konflikten blusser ytterligere opp. Hvis den voksne lykkes med å gjenta eller oppsummere selv i et vanskelig øyeblikk, vil konflikten øke mindre eller til og med være forebyggbar. Tanken bak dette er at et barn som eksplisitt vet at han / hun føler seg hørt og forstått, i sin tur er mer villig og i stand til å svare på det den voksne ber ham / henne om.

Bekreftelse, hva da?

Gjenta, oppsummere eller benevne hva et barn sier er ikke det samme som å være enig eller gi et barn sin vilje. Etter repetisjonen følger sammendraget eller avtalen ofte et "andre trinn"; noe som den voksne sier eller har bedt om. For eksempel: et barn har ikke lyst til å rydde etter seg og sette seg ved bordet for å spise. En forelder svarer ofte slik: "Nå må du rydde, vi skal snart spise". Barnet dveler og sier, "Jeg er ikke sulten ennå" og gjør ikke det som blir spurt. En tilnærming gjennom hvilken barnet vet at han er blitt hørt og forstått, og det gjør ham mer villig til å gjøre det foreldrene spør, for eksempel: “Du har ikke lyst til å spise ennå (= gjenta). Du har lyst til å leke litt lengre; du har det også så bra. (= å benevne). Vi skal uansett spise (= mening). Vet du hva, jeg hjelper deg med å rydde"(= forslag) Eller:" Sett tingene dine et annet sted en stund, så kan du fortsette etter middagen "(= positiv spådom). Det andre trinnet etter bekreftelse er diskutert i detalj i del II.

Kommunikasjon med barn: En Annerledes Tilnærming

Av: M.C. Franken og C. de Sonneville-Koodoot

Del II: Det Andre Trinnet

I den første delen diskuterte vi viktigheten av å bekrefte barnet. Denne delen tar for seg det trinnet som ofte følger.

Gi Bekreftelse, Hva Da?

Unødvendig å si at bekreftelse alltid blir gitt først. Deretter kan neste skritt tas. Vi skiller mellom to former, A og B.

A. En Utdyping:

Den voksne gir sin mening, lager et forslag, gjør en avtale eller stiller et spørsmål. Når du tar det andre trinnet, må du sørge for at det ikke blir en "test": en god relasjon med barnet skal være grunnmuren. Eksempler på dette, med bekreftelse som første trinn:

- Forelder: "Du vil dusje først og deretter se på TV" (= benevne). "Jeg synes det er en god idé" (= uttrykke en mening).

- Forelder: "Du er sulten" (= benevne). "La oss spise pannekaker i dag" (= komme med et forslag).

- Forelder: "Du har lyst på lørdagsgodt nå" (= benevne). "Etter at vi har spist, kan du få en godbit" (= avtale tid).

- Forelder: "Du er sint" (= benevne). "Kan du fortelle meg hvorfor du er sint?" (= stiller spørsmål).

B. Den Voksne Beskriver Positivt:

Hvis et barn viser uønsket oppførsel, benevner vi dette nøytralt i et første trinn, f.eks. "Du tok enda en kjeks". I det andre trinnet gir man styring på en konstruktiv måte ved å beskrive ønsket adferd, f.eks. "Legg kjeksen tilbake nå". Ved å beskrive ønsket adferd sier du ikke hva du ikke vil, men hva det er du vil at barnet skal gjøre.

Det hjelper å oppdage den positive hensikten bak barnets oppførsel - gi barnet "fordelen av tvilen" når du tolker det, f.eks. "Du hadde så lyst på enda en kjeks. Derfor tok du en til."

Et annet eksempel: hvis et barn forteller om brorens feil eller ulydighet, kan foreldre si: "Du vil gjerne passe godt på broren din / ta godt vare på broren din" (= benevne intensjon). "Jeg vil holde øye med ham. Bare fortsett å pusle / Ta de blå brikkene for puslespillet" (= beskriv positivt). I stedet for: "Slutt å kontrollere broren din."

Ved å beskrive ønsket adferd, tilbyr den voksne klarhet, grenser, retning og struktur. Dette gir også barn forutsigbarhet og trygghet. Barnet vet da hva som er forventet av ham / henne og hva det kan gjøre.

Hvorfor Er Det Andre Trinnet Viktig?

På vei til voksen alder må et barn utvikle seg på flere områder. Et barn må lære å snakke, utføre aldersriktige aktiviteter og etablere kontakter. Et barn har forskjellige utviklingsoppgaver som i stor grad utføres i relasjon til de voksne rundt seg. Hvis voksne bare bekrefter barnet, vil det ikke utvikle seg tilstrekkelig. Ved å legge til en mening, forslag, avtale eller spørsmål lærer et barn å være oppmerksom på andre rundt seg. Dette er en forutsetning for å utvikle empati og ta hensyn til andre.

Referanser:

- Prins av Haarlem (2004). Råd om oppvekst og spesiell oppførsel. [www.prinsvanhaarlem.nl](www.prinsvanhaarlem.nl)

- Dekker, J., Hoogland, M., Eliëns, M. & Van der Giessen, J. (2004). Veiledning for videointeraksjon. Tre: Bohn, Stafleu Van Loghum.

N.B. Dette dokumentet er utviklet som et vedlegg til behandlingsprotokollen RESTART DCM-metoden i sammenheng med ZonMw-studien Kostnadseffektivitet med DCM-behandling sammenlignet med Lidcombe-programmet: en randomisert studie. Med tillatelse fra forfatterne er en tekst av Prins van Haarlem (2004) revidert og utvidet for dette formålet.